Anfall monitorering
fra Abilia
Anfall monitorering er en teknologi som registrerer og varsler om anfall hos personer med epilepsi eller andre anfallslidelser. Dette kan bidra til økt trygghet for både brukeren og pårørende, samt forbedre oppfølgingen fra helse- og omsorgstjenesten.
Kan kjøpes privatFlere lignende på markedet · Se alternativer
Kostnad
Anbefalt bruk
Tilkobling
Om produktet
Hva produktet er og hvordan det fungerer i praksis.
Anfall monitorering
Anfall monitorering er en viktig teknologi som bidrar til å overvåke og registrere anfall hos personer med epilepsi eller andre tilstander som kan forårsake anfall. Denne løsningen er spesielt utviklet for å gi både pasienter og pårørende en tryggere hverdag, samtidig som helsepersonell får verdifull informasjon for bedre oppfølging.
Hvem passer det for?
Anfall monitorering er egnet for personer som har en diagnose som medfører anfall, enten det er barn, voksne eller eldre. Det kan være spesielt nyttig for de som bor alene eller har høyere risiko for anfall uten tilsyn. For pårørende kan dette gi en større trygghet, da de får muligheten til å overvåke anfallshendelser og reagere raskt ved behov.
Typisk bruk i kommune/hjemmetjeneste
- Overvåking av pasienter i hjemmet, med sanntidsinformasjon om anfall.
- Registrering av anfallshendelser for å gi helsepersonell bedre innsikt i pasientens tilstand.
- Mulighet for å sette opp alarmer eller varsler til pårørende ved oppdagelse av anfall.
- Bidrar til å tilpasse behandlingsplaner basert på registrerte data.
Implementeringstips
For en vellykket implementering av anfall monitorering i kommune eller hjemmetjeneste, er det viktig å involvere både pasienter og pårørende i prosessen. Det kan være nyttig å gi opplæring i bruken av teknologien, samt å etablere klare rutiner for hvordan data skal håndteres og deles med helsepersonell. Samarbeid mellom ulike faggrupper og en god dialog med pasienten er også essensielt for å sikre at løsningen tilpasses den enkeltes behov.
Relevant lovverk
Lov og forskrifter som kan være relevante ved innføring og bruk av løsningen.
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt, herunder bruk av inngripende teknologi, overfor personer som har diagnosen psykisk utviklingshemming. For at reglene i helseog omsorgstjenesteloven kapittel 9 skal komme til anvendelse, er det en forutsetning at tiltaket skal benyttes som ledd i tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 og § 3-6 nr. 2, og at det ikke er tale om annen helsehjelp enn omsorg og pleie. Hvis en person med diagnosen psykisk utviklingshemming motsetter seg bruk av velferdsteknologi som ledd i tjenester som nevnt, eller den aktuelle teknologien er inngripende, må vilkårene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 være oppfylt for at teknologien skal kunne tas i bruk overfor personen. Er det derimot tale om bruk av teknologi som ledd i helsehjelp som ikke er omsorg og pleie, f.eks. epilepsialarm, er det pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6, evt. kapittel 4A ved motstand, som er riktig rettsgrunnlag også der pasienten har diagnosen psykisk utviklingshemming. Ut fra det ovenstående kan det stilles opp fem spørsmål som er viktige når kommunen vurderer å inkludere velferdsteknologiske løsninger som del av helse- og omsorgstil - budet til en pasient eller bruker, og som har betydning for hvilke regler som kommer til anvendelse. Merk at hvilken rekkefølge det er mest hensiktsmessig å stille spørsmålene i, vil kunne variere bl.a. med type tiltak. De fem spørsmålene er: 1.Er teknologien å anse som inngripende? 2.Er pasient eller bruker samtykkekompetent i det aktuelle spørsmålet? 3.Motsetter pasienten eller brukeren seg bruk av teknologien? 4.Er det tale om varsling/overvåkning med medisinsk teknisk utstyr, eller dreier deg seg om andre typer varslings- eller lokaliseringsteknologi? 5.Har pasienten eller brukeren diagnosen psykisk utviklingshemming?
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 regulerer helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse, herunder varsling/overvåkning med medisinsk teknisk utstyr. Eksempler på dette er utstyr for overvåkning av blodtrykk og hjerterytme, epilepsialarm og medisindispenser med varsling til tredjeperson. For både § 4-6 og § 4-6a er det en forutsetning at pasienten eller brukeren ikke viser tegn til motstand mot helsehjelpen/ tjenesten.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a regulerer bruk av annen varslings- og lokaliseringsteknologi enn medisinsk teknisk utstyr, f.eks. GPS og fallalarm. Bestemmelsen gir hjemmel for å bruke slik teknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere uten samtykkekompetanse, f.eks. personer med demens. For både § 4-6 og § 4-6a er det en forutsetning at pasienten eller brukeren ikke viser tegn til motstand mot helsehjelpen/ tjenesten.
Samtykkekompetanse
Med samtykkekompetanse menes at personen må være i stand til å forstå hva han eller hun samtykker til eller motsetter seg. I dette ligger at personen må forstå konsekvensen av å takke ja eller nei til ulike behandlinger og teknologiske hjelpemidler, samt kunne resonnere med relevant informasjon i valget mellom de ulike alternativene.
Fordeler & vurderinger
Hva produktet kan gi, og hva du bør tenke gjennom før innføring.
Fordeler
- Økt trygghet for både pasienter og pårørende
- Tidlig varsling av potensielle anfall
- Bedre datagrunnlag for helsepersonell ved behandling
Ting å vurdere
- Vurdere personvern og databeskyttelse for brukere.
- Sikre tilstrekkelig opplæring for ansatte i bruken.
- Planlegge drift og vedlikehold av utstyret.
Relaterte teknologier
Det finnes flere lignende løsninger for hjemmeoppfølging på markedet. Her er noen du kan sammenligne før du bestemmer deg.
Se alle innen Hjemmeoppfølging →Tips: Velg 2–3 produkter med sammenlign-knappen og se dem side om side.
Utforsk flere teknologier
Se hele oversikten over produkter og løsninger i biblioteket vårt.